Medaljer og lærdom

Den 21. februar får jeg en epost fra Aksel. Ja, den Aksel. Han med utfor-gullet. Han er tilbake i Norge. Og han lurer på om Ferd vil være med på et venture-prosjekt. Men kanskje er det heller jeg som burde mailet ham.

For som sentralbanksjefen viste til i sin årstale, fremover vil oljefondets avkastning være langt viktigere (og langt mer volatil) enn de overføringene fondet får fra virksomheten på norsk sokkel. Og antall arbeidende bak hver borger som ikke er i arbeid, vil falle fra 4 til 2,5 i løpet av et noen tiår. Vi trenger altså på den ene siden å bli langt mer innovative og produktive i de etablerte bedriftene, og på den andre siden trenger vi nye bedrifter som blir globale ledere i sine bransjer, såkalte enhjørninger, altså oppstartsbedrifter som raskt når en markedsverdi på over én milliard dollar. Og nå som landet har badet i medaljer og vi har hyllet våre helter, når utenlandske medier har skrevet opp og ned om Norge som det beste landet å leve i, om at vi er det rikeste og har vunnet flest medaljer i Vinter-OL, så må vi spørre oss: Hva er det å lære for næringslivet av hvordan idretten har fått sine resultater?

Jeg tror vi må skille mellom det som først får frem individene og lagene, og dernest det som gjøres for at de skal få og utnytte muligheten til å prestere i verdenstoppen. Når det gjelde det første gir toppidrettssjef Tore Øvrebø VG denne forklaringen på medaljehøsten i Vinter OL: «Grunnlaget ligger i en veldig idrettsinteressert nasjon. En undersøkelse viser at hele 93 prosent av dagens 25-åringer har vært borte i organisert idrett i oppveksten. Det er forbausende mange». Enig, og tallet er gledelig. Hva om vi skriver dette litt om: «Grunnlaget ligger i en nasjon veldig interessert i verdiskapning. En undersøkelse viser at hele 93 prosent av dagens 25-åringer har vært borte i organisert verdiskapning i oppveksten». Som ett eller flere tilfeller av sommerjobb, entreprenørskap på egenhånd eller i skolen, praktikantjobb, deltids- eller fulltidsarbeid. Men vi er neppe i nærheten av 93 prosent. Dette må heller være et klart og hårete mål å matche idretten på. Et mål vi alle kan bidra til.

For å lære av idrettens prestasjoner har bedrifter allerede valfartet til Toppidrettssenteret og Olympiatoppen. Systematikken, mobiliseringen av de beste kreftene, grundigheten, seriøsiteten, lagånden, generøsiteten, og ønsket om å ville lykkes – alt dette sitter tydelig i veggene der. Og verdien av dette har utøvere, foreldre og støtteapparatet vist oss på en fortreffelig måte de to ukene i Pyeongchang. Jeg tror at hver og en av oss må hente ut det som er relevant for seg. Men ett poeng må vi i næringslivet ta til oss: Når vi er et lag med så få deltagere, så må vi være langt flinkere til å gjøre hverandre bedre. Vi har trepartssamarbeidet, noen næringsklynger, og nå også DigitalNorway, men vi må også finne hverandre og gjøre utvikling og investeringer sammen. Vel vitende om at det er risikofylt med partnerskap, også i det offentlige rom.

Mediene har funnet ut at når det gjelder å generere klikk, så er oppslag som stemmer med Fredrik Stabels utsagn «egen suksess er bra, men andres ulykke er heller ikke å forakte» svært effektive. Men skadefryd kan vel ikke være den nye oljen. Den blir i så fall langt mer kortvarig enn verdiskapningen på norsk sokkel. Ingen forventer at norske medier hverken skal hylle norske bedrifters suksess internasjonalt eller unngå å informere når de mislykkes, men det er noe med proporsjonalitet og det å innse at vi er på samme lag, tross forskjellige oppdrag.

Jeg har skrevet ca. 100 ledere de siste 20 årene, og jeg har en vag mistanke om at jeg har skrevet en som ligner denne tidligere. Men det som verre er, jeg er urolig for at jeg kommer til å skrive enda en med samme tema, kanskje om 12 år. Det vil i så fall være et av våre største paradokser – fortsatt norsk hegemoni i vintersport, og fortsatt mangel på nye norske bedrifter som er globale vinnere. Så vi må skjerpe oss. Både når det gjelder å skape nye raketter, og å fornye oss, vi som eier etablerte bedrifter. Og når det gjelder det siste, så finnes det neppe bedre inspirasjon enn comeback-ene til Aksel.

 

9 svar til Medaljer og lærdom

  1. Thomas Andreassen 26.03.2018 at 14:59 #

    Utrolig bra innlegg. Det er ingen tvil om at næringslivet generelt, men næringslivsledere spesielt må være lydhøre for innovative løsninger som unge entreprenører dyrker fram. Vi har en yngre garde grundere som har evne til å tenke litt annerledes enn vi gjorde for 20 år siden.

    Deres interaktive ideer og løsninger må vi ta til oss, og ikke late som at alt dette er mindre vesentlig. Dragons Den fra BBC skulle vi hatt mer av i Norge 🙂

    • Johan H. Andresen
      Johan H. Andresen 01.04.2018 at 17:24 #

      Mange takk for hyggelige ord. Veldig enig i det du sier om å lære fra de unge. De fanger opp ny teknologi og ser muligheter langt raskere enn det vi gamlinger gjør. Men når det gjelder å implentere nye løsninger vi gamlinger ikke helt på jordet»

  2. Rune Rotevatn 26.03.2018 at 21:38 #

    OL på Lillehammer for 22 år siden hadde noe av det samme over seg, som det nylig avsluttede vinter – OL hva angår sportslig suksess og var samtidig også en utrolig god reklame for Norge, både kulturelt og i forhold til å få satt Norge på kartet, både for norske virksomheter, artister & kunstnere. Norgesreklamen har også denne gang vært massiv og det burde være mulig – som artikkelen også sier : ) – å hente noe av den metode, som OL – utøverne har benyttet seg av for å oppnå sine gode resultater, over til næringslivet og ikke minst, grundervirkshomhet og etablering av nye virksomheter, som etter hvert kan erstatte dem, som man allerede i dag vet kommer til å avta i styrke, allerede få år frem i tid.

    Gode ideer og talenter til å være med på en videreutvikling av ide til virkelighet – til produkt & videre til virksomhet, som kan konkurrere på vedensmarkedet – finnes, men talentene og de gode ideene, må på samme vis som i olympiatoppens søken etter de beste vintersports – utøvere, både oppdages og gis vilkår og oppmuntring, som gir dem muligheter til å lykkes – eller i OL – terminologi – vinne en medalje : )

  3. Siw M. G. Grindaker 31.03.2018 at 09:47 #

    Hurra! Elsker å lese innlegget ditt. Og jubler over at du og min favorittutøver, Aksel, har funnet frem til hverandre. Det kan bli starten på noe stort og viktig. Noe grenseløst godt og fruktbart både for enkeltindivider og hele det store «oss».
    Jeg leste, med stor interesse og i ærbødighet, intervjuet med Aksel og lagkollega Kjetil Jansrud, fra Sør-Korea. Det sto i The Washington post og minnet lite om tradisjonell sportsjournalistikk Norwegian Style. Du vet: Hva føler du nå? Hvordan var det å gjøre come back igjen? Hvor mange medaljer kan du vinne for Norge?
    Null av slik overfladisk idioti. Kvalitetsavisen bille vite hva som var hemmeligheten bak den norske alpintsuksessen.
    – No jerks allowed in our team!
    Fritt oversatt – ingen drittsekker får være med på laget vårt.
    Guttene fortalte om det sterke samholdet. Om hvordan man støtter hverandre i tykt og tynt. Gleder seg med lagkompsier som vinner, selv om han slo deg med 2 hundredeler og du «bare» fikk sølv. Og trøster og deler erfaringer, overfører kompetanse og er raus mot de som ikke lykkes like mye, eller er nye på laget.
    Aksel og Kjetil fortalte hvordan de jobber for å pleie lagånden. Faste tacokcelser på fredager. De kan snakke sammen om alt. Trygge på at det som sies på taco-night stats in taco-night. De er trygge på hverandre og derfor kan de slå ned på oppførsel som oser av uakseptabel egoisme og spisse albuer som kan pugge over ende det de har bygget over år. Derfor ville de i en periode ikke ha med Henrik Kristoffersen på laget. Men jyplingen har lært og kanskje modnet litt.
    Det var så interessant lesning at jeg også tenkte at dette kan overføres til resten av samfunnet. Også til næringslivet, hvor «spisse albuer» og «jeg skal opp og fram» og «skal du lage omelett, må du knuse noen egg» lenge har vært gjengse holdninger.
    Men det er raushet, lagånd, lojalitet og samhold – i gode og onde dager – som funker. Det er selvsagt greit å ha et stort ego. Men hvis det ikke har følge av en minst like stor porsjon empati og intelligens, blir man nettopp det Aksel og Kjetil ikke vil ha på laget. En drittsekker.
    Nå gleder jeg meg til fortsettelsen – til å høre dere fortelle om prosjekter som materialisere seg. Jeg vet at Aksel jobber med bærekraftige sportsklær og har miljø- og klimafokus på sine investeringer. Det gjør en som heier på klima, miljø og fremtidens generasjoner lykkelig.

    • Johan H. Andresen
      Johan H. Andresen 01.04.2018 at 17:27 #

      Hei Siw,
      Takk for god innsikt.Og hyggelige ord. Vi får se hva som kommer ut av dette, men det er ihvertfall noen å se opp til ! Og han er jo en veldig god ambassadør både for Norge, sporten og for Swix, og således en å lære av uansett.
      Johan

  4. Arne U Hoff 02.04.2018 at 20:45 #

    Takk for din støtte til Ungt Entreprenørskap. Mange av disse 18 og 19 åringene starter egen virksomhet, viser det seg.

    • Johan H. Andresen
      Johan H. Andresen 03.04.2018 at 20:59 #

      Takk for det. Og ja, dobbelt så mange starter en bedrift sammenlignet med de som ikke har gått et UE program. Men dette er trolig ikke det viktigste, for vi vet lite om disse bedriftene overlever. Derimot vet vi at ungdommene får selvinnsikt som de ellers ikke vil hatt på dette tidspunkt i livet, og det er gull verdt uansett hva de måtte finne på senere!

  5. Håvard Ringstad 04.04.2018 at 14:35 #

    Godt skrevet og spennende tanker. Takk for ditt engasjement og at du deler. Hvordan kan vi så sørge for at alle skal ha muligheter til å velge å ha «vært borte i organisert verdiskaping i oppveksten», og slik legge grunnlag for erfaringer og utvikle holdninger som legger grunnlag for videre muligheter?

    Hva om vi har en dynamisk plattform som gir muligheter innenfor ulike områder av organisert verdiskaping, og som legger til rette for utvikling og mulighet til «å vokse inn i arbeidslivet». En plattform som gir muligheter på tvers av tradisjonelle silo- og båstenkninger og der både private, næringsliv, organisasjonsliv og det offentlige er sammen om å skape mulighetene.

    Aido.no har på grunnlag av sos.ent utviklet og nå lansert denne plattformen, og trenger samarbeidspartnere og andre i næringslivet som er villige til å satse på oss for å skalere dette opp.

    Vi har skapt løsningen for å skape muligheter, for å bidra til å løse to samfunnsproblem på en ny og innovativ måte. Løsningen vil spare næringsliv, private, organisasjoner og kommuner for tid og frustrasjon, samtidig som mulighetene skapes for de som vokser opp.

  6. Jessica S 19.05.2018 at 13:43 #

    Hello,

    My name is Jessica and I work for Max Exposure, an online media agency. I am interested in placing a text link on your site.
    If you are interested, please let me know and I’ll provide you with more details.
    Hope to hear from you soon.

    Jessica S.

    Account Manager

    jessica.sundt@gmail.com

Legg igjen en kommentar