Julegavetips

Jaha, så var det den tiden igjen. Desember og julegavepress. Et alvorlig i-landsproblem. Nå kunne jeg jo løst dette, både for dere og meg, ved å foreslå at det bare er å logge seg på en eller flere av e-handelsidene til Ulvang, Lundhags, Helsport eller Swix, som nå er oppe og går. Og der gjorde jeg det jaggu også. Men det var ikke det jeg egentlig hadde tenkt å bidra med, og det hadde vel blitt en rekordkort-leder også.

Derimot ville jeg å foreslå en type gave som innehar helt spesielle og mangfoldige karakteristika. Gaven passer for alle aldre, og alltid. Likevel, den er nok spesielt egnet for folk som ellers lar seg bombardere med inntrykk, har utfordringer med å orientere seg i et villnis av alternativer, men fortsatt søker reell innsikt. Den er svært bærekraftig, da den faktisk søker løsninger på viktige problemer og dessuten kan nytes elektronisk hvis du vil. Gaveforslaget er innsikt i form av et abonnement på et tidsskrift. (Ja, det var jo veldig originalt og gudsjammerlig kjedelig, tenker du, men det er vel en grunn til at du har lest Ferdmagasinet så langt!).

Nå finnes det jo et enormt utbud av tidsskrifter. De aller fleste av dem er ganske smale, enten i tema eller i politisk målgruppe. Slikt sett kunne jeg foreslått både «Harvest» og «Klassekampen», og gjør det for så vidt også, men det er ett tidsskrift som alltid er relevant og som favner mange temaer. Det er «The Economist».

Navnet er egentlig litt villedende, da økonomi bare er ett av mange saksområder som får oppmerksomhet i bladet. Egentlig kommer jeg ikke på hva som ikke blir skrevet om her, men alt føles viktig. Politikk, kultur, vitenskap, litteratur, – alt er der. Artiklene er stort sett korte, på godt under én side, mens noen temaer kan får et ordentlig dypdykk på to eller flere sider. Felles for alle sakene er at de er svært godt undersøkte, illustrasjoner og datagrunnlag er glitrende vist og analysert, og teksten skrevet på et frydefullt godt engelsk språk. Og hver overskrift er et ordspill, – et godt et.

Det er ytterligere to poeng med akkurat dette forslaget. For det første: Vi er i ferd med å bli nedlesset av data og inntrykk. Selv om vi forsøker å lage snedige utvalg av kilder som kan gi oss relevant informasjon, så risikerer vi å ende med kanaler og plattformer som bare forsterker det vi allerede tror. Vi trenger altså kontinuerlig å bli utfordret av andre fakta og analyser enn de komfortable og de morsomme. Spesielt gjelder dette yngre mennesker som ikke nødvendigvis ennå har funnet sine interesser, idéer eller sitt verdigrunnlag.

The Economist kan man være enig eller uenig med, men det er umulig å ikke bli klokere og mer opplyst av bladet. Og akkurat det, det å kunne reflektere over det man har lest og så danne seg noen nye tanker, se andre sammenhenger og forstå noe man har lurt på, er noe jeg aldri blir lei av. Hvis du eller den du vurderer å gi en gave til ikke er nysgjerrig, så går dere glipp av mye. Og ja, det går an å vekke nysgjerrighet. Noen av oss var heldige og hadde én eller flere lærere som gjorde akkurat det for oss. Og et blad kan både inspirere og holde nysgjerrigheten i live.

Det andre poenget er at hvis du bare skal holde eller gi bort ett blad, så er «The Economist» bladet.

Nå høres det unektelig litt merkelig ut at jeg skal promotere ett blad så sterkt. Jeg har ingen økonomiske egeninteresser eller andre baktanker med det. Bortsett fra at det kan gjøre deg og dine til enda mer pragmatiske, faktabaserte, troende på internasjonale institusjoner og systemer, nysgjerrige, – og derfor enda mer interessante for meg å lære av. Og kanskje vil vi ha mer å lære av hverandre som resultat.

God jul og et lærerikt nytt år!

 

 

Ingen kommentarer enda.

Legg igjen en kommentar