Effektinvesteringer

Effektinvesteringer er noe Ferd har drevet med lenge, men vi har aldri tenkt på det som en strategi i seg selv. Men før jeg går videre vil jeg gjerne si at jeg mer enn gjerne tar kommentarer til denne lederen. Hvis du leser dette i Ferdmagasinet, så gå til ferdowner.no. Der du vil finne den i bloggform med muligheter for kommentarer.

En definisjon av «effektinvesteringer», eller «impact investments» som det heter på utenlandsk, lyder slik: Investeringer gjort i selskap, organisasjoner eller fond, med intensjon om å skape sosial effekt eller miljøeffekt ved siden av en finansiell avkastning. Jeg synes definisjonen er god, og ikke bare fordi jeg har vært med på å lage den. Det viktigste er at den har i seg ordet som for meg er mest effektskapende, nemlig «intensjon». Jo, man kan naturligvis skape sosiale og miljømessige effekter uten at dette er intensjonen. Vi investerte i Scatec Solar, en av Norges kuleste bedrifter, fordi vi mente at de hadde en svært god forretningsmodell i et voksende marked, og en ledelse som kunne utløse bedriftens potensial. Og altså ikke fordi de hovedsakelig bygger og drifter solcelleparker i utviklingsland. Hadde vi kjøpt aksjene med intensjon om å bidra til denne effekten, da hadde vi kunnet kalle det en effektinvestering.

Vi kan med god samvittighet kalle våre investeringer i NMI – Nordic Microfinance Initiative, for effektinvesteringer. Dette er en institusjon jeg i sin tid tok initiativ til fordi jeg mente at vi og andre i felleskap kunne gjøre en reell forskjell for mennesker i fattige land. I dag har NMI bidradd til at syv millioner mennesker har tilgang til finansielle tjenester de ellers ikke ville hatt. Ferd Sosiale Entreprenører har også klart sosial effekt som hovedmål, selv om noen av investeringene faktisk også er begynt å gi finansiell avkastning. Og med livsendrende effekt for 23 319 mennesker i 2016 kan man vel si at FSE er vel innafor! Også Titech Autosort, et selskap som utviklet teknologi for helautomatisk kildesortering, og som i dag utgjør noe av drivkraften i Tomra, startet vi opprinnelig som en effektinvestering, selv om utgangspunktet var å utvikle et forsvar for Elopaks drikkekartong som et miljøprodukt gjennom å gjøre det mulig å skille ut resirkulerbar kartong fra avfallsstrømmen. For ikke å glemme innsatsen Ferd Eiendom gjorde for å overtale Aibel til å godta aller høyeste BREEAM miljøklassifisering da vi skulle bygge nye kontorer for oljeserviceselskapet.

Men hvor går vi så herfra? Vi kan utvide strategiene for de klare effektinvesteringene vi allerede har gjort. For eksempel blir NMI plattform for et helt nytt initiativ med tre tydelige bunnlinjer som jeg håper vi kan lansere i 2018. Og FSE har fått mandat til også å investere i effekt-kontrakter (Social Impact Bonds), et instrument som nå kommer i både Norge og andre land. Men kanskje kan også bedriftene vi har eierskap i selv ta initiativ til effektinvesteringer. I noen tilfeller kan dette være en naturlig måte å utvikle selskapet på, i andre vil det være krevende. Interwell vil i år plugge de første olje- og gassbrønnene med sin revolusjonerende metode. En metode vi håper vil bli svært lønnsom, men som også kan få stor effekt for både samfunn og miljø. Lundhags og Helsport har i dag et tilbud der folk kan sende inn støvler og telt til reparasjon. Men hva hvis vi aktivt forsøkte å få folk til ikke å kjøpe nye støvler eller telt, men heller reparere sine vel brukte? Det ville åpenbart vær en effektinvestering, men spørsmålet er om dette forblir et tilbud eller om det kan utvikles til å bli kjernen i en strategi.

Litt grovt kan vi si at muligheter for effektinvesteringer oppstår av tre grunner: Fordi noen tar initiativ til å løse et konkret problem, som å lage en effekt-kontrakt for å redusere tilbakefall til kriminalitet blant løslatte. Fordi innovasjon gjør nye produkter og tjenester mulige, som Motitechs aktiviseringsmetode for eldre, som gjorde at selskapet ble kåret til Årets Sosiale Entreprenør. Eller fordi myndigheter lager konvensjoner, reguleringer, eller insentiver som skaper etterspørsel etter noe, som for eksempel store avgiftsfordeler for elbiler.

Sannsynligvis vil Ferd kunne gjøre effektinvesteringer i hele spekteret. Men vi må velge. Og vi har bare så vidt begynt å tenke på dette. I tillegg til våre eksisterende bedrifter er kanskje det mest nærliggende å investere i små bedrifter som har effekt som sin intensjon, og som vi kan hjelpe til å vokse. Vi er svært mottagelige for hint, hjelp, råd og forslag til investeringer der vi kan gjøre en positiv forskjell.

20 svar til Effektinvesteringer

  1. Erik Låbakk 15.12.2017 at 14:33 #

    Veldig flott å lese, og sannsynligheten er mer enn stor for at du beskriver en av fremtidens suksessoppskrifter.

    Her er en flott uttalelse fra FN og deres forrige generalsekretær Ban Ki-Moon, om næringslivet og ansvar for det samfunnet vi er en del av;

    “Enlightened leaders are making sustainability a core part of business strategy.
    Now we need business leaders everywhere to make business a force for good. Together,
    we can respond to the urgency of our global challenges and build a better tomorrow.”

    Business as a force for good!

    • Johan H. Andresen 16.12.2017 at 20:06 #

      Hei Erik,

      Mange takk for din oppmuntrende kommentar som jeg tar som et tegn på at vi ikke er helt på bærtur. Og ja, det er mange andre som har gjort mye allerede og som vi kan lære av!

      Alt godt,
      Johan

  2. Gunnar Eriksen 15.12.2017 at 17:30 #

    Dette var en flott leder med et virkelig givende innhold. Jeg undres paa om den kan bli oversatt til Engelsk, fordi jeg vil gjerne sende den til en person her i USA, som i likhet med Ferd ogsaa har fokus paa medmennesker. Dette innholdet synes litt fremmed i USA, kanskje, men det er mennesker her som vil godt og som blir inspirert av dette. Og tanken som presenteres: «Ferd Sosiale Entreprenører har også klart sosial effekt som hovedmål, selv om noen av investeringene faktisk også er begynt å gi finansiell avkastning. Og med livsendrende effekt for 23 319 mennesker i 2016 kan man vel si at FSE er vel innafor!» er det vanskelig aa argumentere imot.

    • Johan H. Andresen 16.12.2017 at 20:12 #

      Hei Gunnar,
      Takk for hyggelig tilbakemelding. Den er ikke skrevet for internasjonal distribusjon, enda. Og jeg har ikke lagt opp til at lederene mine blir oversatt av oss. Men, et translate program kan du jo prøve. Men denne er jo skrevet ut i fra vårt utgangspunkt, så helt relevant vil den ikke være for alle.
      Hei så lenge
      Johan

  3. Knut Johannesen 17.12.2017 at 10:53 #

    Hei Johan
    Et sted som kan trenge gode intensjoner er et sted hvor du allerede er sterkt inne, nemlig byggebransjen. Her er det mange utfordringer som kan trenge tanker rundt resirkulering, gjenbruk, ombruk, etterbruk og ny bruk. Størsteparten av bygningene som vi kommer til å ha rundt oss i 2050 er allerde bygget (60-70%) og disse må tas vare på gjennom kunnskap, håndverkere med denne kunnskapen og kunnskap om gamle byggeteknikker og nye materialer tilpasset disse gamle byggene for å gjøre disse i stand til å møte nye utfordringer fra klima, komfort ønsker og energibesparelse.
    I dagens market er dette nesten fraværende til tross for Breeam intensjoner, Powerhouse tanker og annet. Fokuset er i all for stor grad på kjapt og billig og ikke på langsiktighet og varige verdier som den eksisterende bygningsmassen tross alt er i de aller fleste tilfeller. Vi må komme dithen at også det vi bygger i dag og fremover automatisk blir av varig verdi.
    Med en ønske fra for eksempel Ferd om å gjøre noe med dette er det minst to veier å gå, den ene er å hjelpe til ved utdanning av alle mulige typer håndverkere slik at unge i dag oppfatter og ser gleden og nytten ved å kunne et fag, kunne oppleve mestringsfølelsen ved å delta på bærekraftig byggeri, den andre veien er å gå i førersetet for å ta vare på eksisterende bygningsmasse på måter som gjør disse i stand til å takle fremtiden, mot 2050 og enda lenger. Da må materialbruken endres, arkitekturen på endres, byggebransjen må endres og investorene må tenke annerledes.

    • Johan H. Andresen 17.12.2017 at 17:29 #

      Hei Knut,
      Ja, det har du rett i. Her er det et stort potensial og i og med at vi nå eier den største aktører, Mestergruppen med sine aktører XL Bygg og Byggtorget, så har vi også et eget ansvar. Dette er jo også den måten vi tror at vi har størst effekt, nemlig å gjøre det vi allerede gjør på en enda mer ansvarlig og fremtidsrettet måte.
      Jeg tar dine innspill med meg i samtaler med Mestergruppen.
      mvh
      Johan

  4. Petter Sødermann 17.12.2017 at 11:22 #

    Hei

    Etter å lest denne så har jeg en del utfordringer til deg. Det er et element i dette du må tenke veldig godt igjennom.

    Google sin opprinnelige plan er klart innen for mandatet du beskriver. De ønsket å tilgjengelig gjøre all verdens kunnskap. Som man kan lese mer om her; https://www.nytimes.com/interactive/2017/10/13/opinion/sunday/Silicon-Valley-Is-Not-Your-Friend.html Og også i en faglig artikkel publisert i 1998. Der de argumenterer for at reklame i søkene, korrumperer søket. Og om man bruker google i dag, så ser man jo at dette er slik det er blitt. Både ved hjelp av reklame, men ikke minst seo av websider.

    Det Ferd må vurdere er jo da; vil vi akseptere at selskapet som er verdt 100m med et overskudd på 10m fortsetter å være tro mot sin visjon og ide. Eller vil dere kreve at man endrer visjonen og ideen slik at man blir et milliardselskap med 100m i overskudd? Det er da det er vanskelig å være sosial entreprenør eller effekt investor. Det er ikke når man investerer pengene, men når man ser potensialet til produktene.

    Som grunder har jeg vært så heldig at vi har vært lønnsom fra første kunde, og har kunne vokst uten eksterne investorer som påvirker oss. Dette har gjort at vi har kunnet være tro mot vår misjon om å skape varige verdier i lokalsamfunn igjennom å utfordre og endre rådende tankesett. Utfordringen er jo at ikke alle ideer er slik at de kan finansieres slik. Og for de ideene så må man ha investorer som tar seg tid til å la ideene vokse og modnes. Investorene må også være tro mot sitt opprinnelige motiv (trippel bunnlinje) hele veien. Og det er her jeg tror en annen utfordring vil ligge. Det vil være vanskelig å gjøre dette om det primære arbeidsfeltet er profitt, for så å jobbe med trippel bunnlinje. Der den tredje bunnlinjen skal ha like stort fokus.

    Jeg vil også tipse deg om å se litt på
    CHAMATH PALIHAPITIYA fra http://www.socialcapital.com/ Han har mange gode tanker om denne utfordringen.

    Til slutt må jeg bare nevne at jeg heier på dere. Jeg tror vi innen denne sektoren kan få et nytt google, som er mer fokusert på helheten. I UK har man jo fått endret aksjeloven, slik at man kan opprette selskaper som ikke har profitt som hovedfokus.

    Lykke til

  5. Chris Vonholm 17.12.2017 at 14:47 #

    Ditt tankegods er jo et godt utgangspunkt for å endre og bidra til å dramatisk transformere etablerte verdikjeder som er overmodne for endring, OG som i tillegg vil ha en massiv miljø- og sosial effekt; nemlig matvareproduksjon.

    Vegan mat er spådd som en av de store nye megatrendene i 2018. Å gå bort fra produksjon av meieri og egg i tillegg til kjøtt og fisk vil ha en av de største miljøeffektene i dagen samfunn. I tillegg til at man åpner folks øyne for hvordan den umenneskelige industrien – noe som også må sies å ha en sosial dimensjon… jo før vi får øynene opp for hvordan vi behandler liv i et industrielt perspektiv jo bedre.

    Her er det grobunn for en rekke bedrifter i Norge på lik linje med USA – flere av de store investorene der borte med Google Ventures, Bill Gates mfl har bla investert i Impossible Foods som lager en hamburger som er helt på linje med kjøttbaserte burgere for å kunne konvertere kjøttetere til et mer miljømessig og humant alternativ der pris i prinsippet skal kunne bli lavere enn for kjøtt. Mulig du er kjent med Eric Schmidts engasjement allerede, men om ikke så les denne https://www.google.no/amp/s/www.livekindly.co/googles-executive-chairman-predicts-vegan-revolution-coming/amp/

    De sier at røyk dreper… men DET gjør matvareindustrien og… direkte og indirekte. Over 56 milliarder dyr oppdrettes og avlives årlig, samtidig som den vestlige dietten gjør oss syke.

    Sleng deg ned på sofaen etter dagens skitur og se Cowspiracy – det gjør vondt, men også veldig godt!

    Dere og EAT-foundation kunne bidratt til å radikalt disrupte matvareindustrien.. God søndag!

    • Johan H. Andresen 17.12.2017 at 18:03 #

      Hei Chris,
      Ingen tvil om at du peker på noe fundamentalt. Visse typer husdyrhold forbruker uforholdsmessig store ressurser i form av land og vann, og derfor også energi. Og jeg har en datter som har sluttet å spise kjøtt på grunn av uakseptable former for husdyrhold.
      Men spørsmålet er likvel om det er her Ferd kan gjøre størst forskjell. Akkurat nå har vi svært lite i vår portefølje som vi kan påvirke i en retning som betyr noe her. Vi forsøker å være svært aktsomme ved kjøp av råstoff, men i matveien er vi ikke veldig investert per idag. Men vi har en dialog med EAT der vi kan gi dem arenaer som er samsvarende med det andre investorer ser på og også ofte det som om sosiale entreprenører er aktive i.
      Alt godt!
      Johan

      • Chris 17.12.2017 at 19:47 #

        Ser den, Johan, og du har jo allerede bidratt i din generasjon. Kanskje er det neste generasjon som entrer denne arenaen 👍

  6. Jon Sætre Skagestad Benkestok 18.12.2017 at 00:12 #

    I en verden hvor konflikter kommer og går, og hvor miljøet er under ekstremt press er det behov for investeringsmiljøer som tør å arbeide for ett samfunn hvor mennesker oppmuntres til egeninnsats. Solkraft, akvakultur, ren mat, økologisk tenkning generelt er fremtiden, og på svært mange områder haster det å intensivere innsatsen. Resirkulering er fortsatt viktig, men den volumiøse innsatsen er på reduksjon i forbruk. Ressursene varer ikke evig, og vi har ikke rett til å «bruke opp jorda» før våre etterkommere. Jeg har sansen for de sosiale firmaene dere har vært involvert i, der er mye menneskelige ressurser som står ubrukt og behøver litt «kjærlig pleie» noe a la en veteranbil for å skinne! Økologi og utdanning både innenlands og spesielt utenlands vil være faktorer som både bygger fred og kanskje nye forretningsområder på litt sikt. Stå på videre, sats på de unge for der er mye smarte ungdommer der ute. De vil, og de er sterke og utholdende! Lykke til og god jul.

    • Johan H. Andresen
      Johan H. Andresen 07.01.2018 at 00:17 #

      Hei Jon,
      Takk for innspill og godt nytt år til deg også!
      Vi må åpenbart være mer aktsomme for hvordan vi bruker ressurser. Det er jo stor forskjell på gjenbruk og å bruke opp.
      Johan

  7. Bjørn-Arild Woll 18.12.2017 at 07:38 #

    Hei Johan,

    Dette var spennende og lærerik. Vi har som mål å kunne gjøre denne typen investeringer selv når vi kommer i posisjon til det.

    Jeg har to spennende prosjekter som kanskje kan være interessant for deg å se på. Clean Ocean Solution og Trygghet 365.

    COS jobber nå for å skaffe kapital til prototyping av en løsning for å ta opp plast fra havet og resirkulere dette til f.eks drivstoff eller klær. Kontakt Steinar Flåtteng – mobil 92220131

    Trygghet 365 arbeider for å redusere antall dødsfall ved hjerteinfarkt og hjerneslag. Dette prosjektet vil kunne gi trippel bunnlinje, milliarder årlig for det norske samfunnet, et verdig liv for den som blir syk og overskudd for aksjonærene. Kontakt meg – mobil 40056131

    • Johan H. Andresen
      Johan H. Andresen 07.01.2018 at 00:24 #

      Hei Bjørn Arild,
      Takk for hyggelige ord. Og for konkrete forslag. De siste må jeg nok få andre i Ferd til å se på, selv om nok de fort er utenfor Ferds nåværnde strategi.
      Johan

  8. Tonje Tornes 18.12.2017 at 11:31 #

    Hei Johan

    Jeg har nylig lært om et frivillighetbasert belønningssystem som har engasjert 35 000 ulike beboere i England. Det heter Time Credit. Og har ført til mindre kriminalitet, mer sysselsetting, bedre helse og sterkere samhold. Og dette er forsket på hele veien av universitetet Cambridge. Deres funn er faktisk ekstremt betydningsfulle.

    Systemet består av fire aktører:
    1
    Organisasjonene som trenger frivillighet deler ut oppgaver og betaler med lapper som er produsert på samme måte som pengesedler. Altså: de er vanskelig å forfalske.
    2
    De frivillige får dermed et verdibevis på sin frivillighet, og kan bytte inn sedlene i opplevelser. Et tid-for-tid-system. Det blir også lettere å finne ut hvor man kan være til nytte siden etterspørselen blir synlig.
    3
    Næringslivet. Ulike bedrifter godtar Tid-sedlene som betalingsmiddel. De får omtale som en bedrift som tar sosialt ansvar, og de får besøk av en potensiell kundegruppe som vanligvis ikke tar seg råd til å oppsøke dem. Det finnes alltid merkjøp, og ledige plasser å fylle opp i trening- og underholdningsindustrien.
    4
    Banken. De som står bak Time kred er finansiert av offentlige- og private midler og henter inn igjen sedlene av næringslivet etter de er blitt benyttet av de frivillige. De ansatte følger opp organisasjonene og sørger for at systemet fungerer, ikke utnyttes og at alle de tre samarbeidspartnerne er fornøyde og får noe ut av deltagelsen. De har også som ansvar å dokumentere effekten av Tid-for-tid-systemet.

    Nå er det ildsjeler i Norge – på Tøyen – som vil starte det samme systemet i Norge. Med langsiktig mål om å bli landsdekkende. Norsk side her:
    http://timekred.webnode.com

    Mer om den engelske modellen her:
    http://www.justaddspice.org/about-us

    Dette er noe av det beste hjelp-til-selvhjelp prosjektet jeg noengang har hørt om – og jeg har hørt om mange – fordi det så til de grader bygger opp folks verdighet og selvfølelse. Samtidig som det gir næringslivet en mulighet til å ha en sosial profil, det gir opplevelser fattige familier ikke ellers kan ta seg råd til, og på lang sikt gir det til og med en innpass til arbeidslivet. Og ja: time kred trenger samarbeidspartnere …

    Hilsen Tonje Tornes

  9. Tonje Tornes 18.12.2017 at 17:27 #

    Hei Johan

    Jeg har nylig lært om et frivillighetsbasert belønningssystem som har engasjert 35 000 ulike beboere i England. Det heter Time Credit. Og har ført til mindre kriminalitet, mer sysselsetting, bedre helse og sterkere samhold. Og dette er forsket på hele veien av universitetet Cambridge. Deres funn er faktisk ekstremt betydningsfulle.

    Systemet består av fire aktører:
    1
    Organisasjonene som trenger frivillighet deler ut oppgaver og betaler med lapper som er produsert på samme måte som pengesedler. Altså: de er vanskelig å forfalske.
    2
    De frivillige får dermed et verdibevis på sin frivillighet, og kan bytte inn sedlene i opplevelser. Et tid-for-tid-system. Det blir også lettere å finne ut hvor man kan være til nytte siden etterspørselen blir synlig.
    3
    Næringslivet. Ulike bedrifter godtar Tid-sedlene som betalingsmiddel. De får omtale som en bedrift som tar sosialt ansvar, og de får besøk av en potensiell kundegruppe som vanligvis ikke tar seg råd til å oppsøke dem. Det finnes alltid merkjøp, og ledige plasser å fylle opp i trening- og underholdningsindustrien.
    4
    Banken. De som står bak Time kred er finansiert av offentlige- og private midler og henter inn igjen sedlene av næringslivet etter de er blitt benyttet av de frivillige. De ansatte følger opp organisasjonene og sørger for at systemet fungerer, ikke utnyttes og at alle de tre samarbeidspartnerne er fornøyde og får noe ut av deltagelsen. De har også som ansvar å dokumentere effekten av Tid-for-tid-systemet.

    Nå er det ildsjeler i Norge – på Tøyen – som vil starte det samme systemet i Norge. Med langsiktig mål om å bli landsdekkende. Norsk side her:
    http://timekred.webnode.com

    Mer om den engelske modellen her:
    http://www.justaddspice.org/about-us

    Dette er noe av det beste hjelp-til-selvhjelp prosjektet jeg noengang har hørt om – og jeg har hørt om mange – fordi det så til de grader bygger opp folks verdighet og selvfølelse. Samtidig som det gir næringslivet en mulighet til å ha en sosial profil, det gir opplevelser fattige familier ikke ellers kan ta seg råd til, og på lang sikt gir det til og med en innpass til arbeidslivet.

    Hilsen Tonje

  10. Knut Johannesen 19.12.2017 at 14:22 #

    Hei igjen

    Dette er vel også interessant for Ferd; https://www.vartoslo.no/i-et-snekkerverksted-pa-tjukkeste-gronland-i-oslo-fins-et-oppdrettsanlegg-for-en-velsmakende-fisk-som-globalt-metter-millioner/

    Mitt i Oslo skjer dette, samt produksjon av krydderplanter til restaurantene i byen. Langt mer miljøvennlig en laksenæringen.

    • Johan H. Andresen
      Johan H. Andresen 07.01.2018 at 00:32 #

      Hehe. Artig den der. Det viser jo at så mye er mulig,
      Johan

  11. Pål Dale 04.01.2018 at 17:31 #

    Hei Johan, og godt nytt år.

    Begrepet «impact investments» er ikke helt enkelt å oversette til norsk. Ditt forslag, «effektinvesteringer», er det fjerde – intet mindre – jeg har sett så langt. Utvalget som har utredet endringer i Stiftelsesloven benytter i sine arbeider begrepet «formålsinvesteringer» – en god og logisk oversettelse i sin kontekst, for i Stiftelsesloven er stiftelsers «formål» et helt sentralt begrep, naturlig nok. Men kommuniserer det godt til andre miljøer? Den sveitsiske aktøren responsAbility sitt norgeskontor benytter begrepet «utviklingsinvesteringer», hvilket passer godt for investeringer med utviklingsformål i utviklingsland, men dekker ikke investeringer i vår del av verden. I tillegg er «sosiale investeringer» i bruk.

    Begrepsforvirring tjener ikke saken. Hvis vi ikke finner et norsk begrep som aktørene kan enes om, vil det engelske «impact investments» fortsette å dominere. Her må noen snakke sammen…

  12. Johan H. Andresen
    Johan H. Andresen 06.01.2018 at 22:24 #

    Hei Pål,

    Som jeg skriver så er «hensikt» kritisk. «Formål» er også greit, men poenget er akkurat som hensikten «effekt», eller «impact». Jeg kunne valgt «virkning», men effekt synes like godt. Gode intensjoner, mangler det ikke på, positiv effekt, derimot, er det fortsatt stort rom for.

    Forøvrig er det spesielt tre grupper som vil ha en klar, men vid norsk definisjon. Den ene er den som ønsker å tiltrekke seg midler fra investorer (for investering og forvaltning). Den andre er de som ønsker å få offentlig annerkjennelse, goder, eller sågår midler over offentlige budsjetter. Den trede er alle «hang-arounds» som konsulenter, advokater, tilretteleggere, investeringsbanker, osv, osv. Dette kjenner jeg igjen fra sosialt entreprenørskap. Litt enkelt kan jeg si at sosialt entreprenørskap defineres av dem som gjør det. Og slik vil det nok være med «impact investment» også, uansett hva vi kaller det på norsk. Men de investeringer som ikke har effekt, vil uansett over tid ikke tilrekke seg hverken mennesker eller kapital.

Legg igjen en kommentar